Fabrikkanlegget Lysholmsminde og gårds-anlegget ble anlagt av brødrene Lysholm på begynnelsen av 1800-tallet. Gården lå litt i utkanten av anlegget. I 1872 fikk gården navnet Fagerheim. Denne korte kronologiske historien er laget ut fra opplysninger som står i offentlige dokumenter og viser kort hva som har skjedd med tomten på over 100 år. For å forstå hagens historie, er det også viktig å få oversikt over Fagerheims historie.

1791 Sildetrankokeri i Devlehavn med bl.a. brødrene Nicolai Lysholm og Johan Møllmann Lysholm som eiere. Det var begynnelsen på anleggsvirksomhet i området. (Schmidt, Olaus, 1925)

1800 Eiendommen ble utskilt fra Devle gård av Devles eier, grosserer H. Meincke. Solgt til stathauptman Nicolai Lysholm og hans bror kjøpmann Johan Mølmann Lysholm. (Stinda og Selbu sorenskriverembete, 1800).

1803 Den første takstforretning av hensyn til brannassuranse skjedde 9. desember. (Jenssen, Harald, 1933).

1806 Johan Mølmann Lysholm hadde ved skjøtet av 27. mai 1806 (tinglyst 17. februar 1809) solgt sin halvpart av gården Lysholmsminde til broren Nicolai Lysholm, som bygde sitt landsted her. Branntakst 20. november. Anlegget Lysholmsminde er ferdigstilt. (Schmidt, Olaus, 1925)

1807 Kart over anlegget tegnet av rittmester Iver Tyrolm Hansen.

1821 Jørgen B. Lysholm anla destillasjonsfabrikk og brenderier, hvis produkt Linjeakeviten, Lysholm Aquavit, tilslutt ble omsatt i alle verdensdeler. (Bernhoft, Emilie, 1885).

1827 Gården Lysholmsminde ble solgt til Jørgen Bernhoft Lysholm, som et par år deretter, i 1829, også kjøpte fabrikken Lysholmsminde på auksjon fra staten. Han var sønn av Nicolai Lysholm. (Bernhoft, Emilie, 1885).

1846 Enkefru Hedvik Lysholm frasolgte en parsell, med en skyldverdi av 1 skilling, til byfogd Henrik Lysholm (den senere borgermester) for kjøpesum 300 Spd. Denne parsell fikk navnet Sommerlyst.(Jenssen, Harald, 1933).

1865 Jenny Lysholm, enke etter Nicolai Lysholm (f. 1823-1864), kjøpte gården av arvingene etter Jørgen B. Lysholm. Lysholmsminde utskilte parsellen Smedstue, av skyld 4 skilling. Den ble tilskjøtet kjøpmann Olaus Lysholm for 180 Spd. Lysholmsmindes fabrikk ble samme år utskilt og særskilt skyldsatt. (Jenssen, Harald, 1933).

1871 Enkefruen solgte gården til konsul Anton Jenssen (f.01.01.1818-10.10.1895), som her bygget landstedet Fagerheim for etterslekten. (Jenssen, Harald, 1933).

1872 Den 16. november lot konsul Anton Jenssen tinglyse erklæring om at eiendommen heretter skulle hete Fagerheim. (Jenssen, Harald, 1933).

1897 Enkefru Caroline Jenssen fikk denne eiendommen utlagt på skifte etter sin avdøde mann, konsul Anton Jenssen. (Jenssen, Harald, 1933).

1899 Bryggerieier Harald Jenssen (f14.05 1858-5.6 1945), sønn av Anton Jenssen, kjøpte gården. Tinglyst 23. september 1903. (Jenssen, Harald, 1933).

1909 Branntakst tegnet av Harald Jenssen over Fagerheim gnr. 3 bnr. 2. (Lensmannen i Strinden, 1909).

1932 I matrikkelen har Fagerheim gnr. 3 og bnr. 2. I 1932 av skyldmark 8.64. (Jenssen, Harald, 1933).

1940 Tyskerne tok hovedbygningen på Fagerheim. 

1945 Harald Jenssen går bort.

1952 Fagerheim selges til Trondheim kommune, og eiendommen ble regulert til kommunalt aldershjem. (Trondhjem kommune møtebok, 09.02.95).

1952 Det blir bygget et boligfelt rett ved Fagerheim, Fjordgløtt borettslag.

1972 Alle bygningene på Fagerheim blir i løpet av året revet. (Trondheim kommune, bygge og eiendomskontoret, 1977).

1982 Et konkret reguleringsforslag for trygdeboliger blir utarbeidet av Ola Steen Arkitekts-kontor. (Trondheim kommune Bygg og eiendoms-kontoret, 1982). Dette ble skrinlagt.

1992 En intensjonsavtale mellom Trondheim kommune og Bygg-Tek as ble inngått for prosjekt-ering av seniorboliger utarbeidet av sivilarkitekt Odd Thommesen AS. (Trondheim kommune Bygg og eiendomskontoret, 1992).

1993 Stor motstand mot senior-prosjektet fra beboerforening og naturvernorganisasjon. Administrasjonen ved Byplankontoret, Trondheim kommune bes fremlegge sak om tilbakeregulering av området på Fagerheim til friområde. Sommeren 1993 ble det holdt aksjonsdag i parken mot utbygging. August 1993 1-en stemme overvekt i bystyret mot utbygging.

1996 Fagerheimeiendommen reguleres inn i friområde. Hovedoppgave utarbeidet med tittel ’Fagerheim, en historisk hage – Bevaring som hageruin’ utført av Cecilie Therese Kinstad ved NLH Institutt for Landskapsplanlegging – Seksjon Landskapsarkitektur

2008 Fagerheimskogens velforening stiftes.

Fagerheimskogen velforening er den først foreningen i Trondheim kommune som mottar startpakka for frivillige organisasjoner som tar ansvar for å utvikle byområder. Her et lite utdrag fra NRK trøndelag.